giftfrittmiljo

Allt man kan lage av et hydrokarbon (fossile kilder) kan man lage av et karbohydrat (plantemateriale). Dette var slagordet blant personer som Henry Ford allerede på begynnelsen av 1900-tallet. Henry Ford mente det var galt å hogge skog og hente direkte opp av bakken det råmaterialet man kunne få ved årlig dyrking av mark. Den første bilen han produserte i 1896 gikk på etanol som han så som framtidens drivstoff. Senere utviklet han bl.a. bilkarosseri av plantemateriale som var sterkere enn karosseri av metall. Rudolph Diesel var også entusiastisk tilhenger av biodrivstoff.

Men petroleumsindustrien fikk, til tross for et skittent produkt, et stadig strammere grep om markedet. Hvorfor kan du lese mere om her.

Til tross for petroleumsindustriens stadig strammere grep, fortsatte Henry Ford å fremme etanol. Han dyrket cannabis hamp (bioressurs nr 1), og visste at teknologi som ville gjøre med hampen det "the cotton gin" gjorde med bomull, da bomull så og si over natten gikk fra å være noe kun rikfolk kunne unne seg til allemannseie, var under veis. USAs landbruksdepartement hadde allerede i 1901 spådd at så snart denne teknologien var tilgjengelig, ville cannabis hamp igjen bli USAs mest dyrkede plante. Hampeåkrer med stor avkastning av cellulose og fiber av beste kvalitet eller oljerike frø ville gi et godt grunnlag for en framtidig landbruksbasert industri. Og i1937 var teknologien i ferd med å bli tilgjengelig. I bladene "Popular Mechanics" og "Mechanical Engineering" jobbet skribenter på artiklene "The billion dollar crop" og "The most profitable and desireable crop that can be grown", hvor den nye teknologien og hampens potensiale som kilde til mer enn 30.000 forskjellige produkter ble beskrevet. Men før de i det hele tatt rakk å publisere sine artikler, ble muligheten for utvikling av en stor hampindustri knust av The Marijuana Tax Act.

I klassikeren The Emperor Wears No Clothes, av forfatter Jack Herer, kan du lese om de sjokerende forholdene rundt innføringen av The Marijuana Tax Act. Og det var samme mann som den gangen på grunnlag av løgner lurte kongressen til å vedta dette lovforslaget, som senere i rollen som nestformann i FNs narkotikakomisjon, greide å få planten med i FNs narkotikakonvensjon. Han eksporterte således forbudet også til resten av verden.

Og orker du ikke lese stort og heller vil lytte til en kort innføring i hampens historie og potensiale fra ABC-News, så kan du gjøre det hos Hemp 4 Fuel her.

"De internasjonale narkotikakonvensjonene er med hensyn til cannabis, et fullstendig irrasjonellt kontrollforsøk som ikke har noe med vitenskapelige eller helsemessige vurderinger å gjøre."

-Canadas Senate Special Committe on Illegal Drugs, 2002

Rapporten finner du her.

I Norge er dyrking av bioressurss nr 1 fortsatt forbudt etter norsk narkotikalovgivning, mens man i resten av Europa dyrker hamp.

I Danmark høster man i dag 5 meter høye avlinger av planten som har eksepsjonellt gode kvaliteter på alle bruksområder, unntatt det rusmessige asspektet da industrihampen man dyrker i europa ikke inneholder nok av det psykoaktive stoffet THC til å kunne gi rus. Like vel er dette det hyklerske argumentet man bruker for å holde på forbudet i Norge.

En annen spesielt gunstig side ved hampen er at planten i en og samme avling både kan gi oss industriellt råmateriale og mat i form av frø som utgjør en av de beste enkeltstående næringskilder planteriket kan by på, og som atpå til kan brukes på like mange måter som soya.

Du kan lese mer om hampen her.

Hogging av trær er heller ikke lurt når hampen ville gitt 4 ganger større avkastning og produkter av bedre kvalitet, være seg byggematerialer eller papir, eller også mengde energi..

En del av solenergien blir til vindenergi i lufta, og en del av vindenergien blir til bølgeenergi i det øvre laget av havet. I hvert steg i denne omformingen blir energien fortettet. I årsmiddel svarer solenergien til ca. 100-200 watt pr. kvadratmeter horisontal flate. Pr. kvadratmeter vertikal flate kan tilsvarende tall være omlag en halv til en kilowatt for vindenergien og flere kilowatt for bølgeenergien.

På slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-tallet var Norge sammen med England ledende innen forskning på bølgekraft, men så stanset man bevilgningene til forskningen.

"Hadde man fortsatt satsingen etter 1982 i like stor grad som årene før, mener jeg bestemt at vi i dag ville hatt en stor bølgekraftindustri i Norge" sier professor emeritus Johannes Falnes ved NTNU, selve nestoren innen norsk bølgekraftforskning. Han mener regjeringene og nasjonalforsamlingene stoppet støtten etter press fra de store energiselskapene som var redde for den blesten forskningen kunne gi for miljøvernmotstanden og for den kommersielle konkurransen. Les mer her.

I artikkelen du finner her, skriver man at britene ville kunne levere all sin strøm fra bølgekraft om 0,1 prosent av kystens energipotensiale ble utnyttet.

Det skotske firmaet Ocean Power Delivery leverte sine første "bølgeslanger", eller "flytende togsett" til Portugal 14. mars i år (2006). De skriver her, at den økonomisk mulig utnyttbare ressursmengde for England alene ligger på 87 TWh!

Om den politikken Portugal i dag fører ble adoptert av flere land, kan prisen på bølgekraft fort falle slik at bølgekraft, i løpet av få år, blir en elektrisitetskilde som er konkuransedyktig, evigvarende, knapt synlig og mye mindre arealkrevende enn dagens omdiskuterte vindmøller fortellerAndreas Bratland i programmet Verdt å vite spesial på NRK radio 13.02.06.

Professor Torbjørn Nielsen ved institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU, sier han ikke forstår hvorfor bedrifter som Statkraft og Statoil satser så tungt på vindkraft og tidevannskraft som fornybar energikilde mens forskning på bølgekraft blir prioritert ned. Vindturbiner er kontroversielle blant lokalbefolkningen, og mange mener de er stygge å se på. Dette unngår man i stor grad med bølgekraftverk. Og tidevannskraft har et potensial på kun en halv TWh i Norge, sier han og anslår at bølgekraft har 20 til 100 ganger så stort potensial. Les mer her

For 14 år siden startet Erik Eid Hohle opp Energigården. Han ville vise at flis og pellets kunne gi strøm til konkuransedyktige priser og at kjøretøy kunne gå på raps og ryps fra åkeren. Han skjønner ikke hvorfor dette ikke for lengst er blitt storindustri i Norge. "Kanskje synes man biodiesel er litt farlig for oljelandet Norge, husk vi kan starte storproduksjon i morgen" sier han her.

Når man brenner plantemateriale vil CO2 som frigjøres til atmosfæren først ha blitt pustet inn fra atmosfæren av plantene. Brenningen tilfører således ikke atmosfæren noe ny CO2, og neste avling vil igjen puste inn den CO2 som blir frigjort. Men jo mer CO2 vi i stedet kan få tilført jordsmonnet, jo mindre som tilbakeføres til atmosfæren, og jo flere trær som blir stående å puste, jo bedre... ...så, bioenergi er helt klart miljøvennlig sammenlignet med fossile kilder, men ikke det man ideelt sett burde benytte til strøm om det finnes mer miljøvennlige løsninger...

Sverige bruker i dag langt over 100 TWh bioenergi årlig. Norges samlede utnyttelse av bioenergi, vedfyring inkludert, utgjør i dag bare ca 16 TWh i året.

...er din rett.

Et samfunn fritt for giftige, forurensende fossile produkter og industri, er noe du har krav på i følge grunnlovens § 110b. Problemet er ikke at vi er så avhengige av fossil industri som denne liker å gi inntrykk av, men at vi ikke har noe lovverk som ivaretar våre rettigheter i praksis. Alternativene er der, og har alltid vært der...

... om vi startet effektiv utfasing ved å legge om spillereglene til fordel for de mest miljøvennlige alternative fornybare ressursene, er en framtid med trygge, giftfrie produkter og rene energikilder ikke langt unna...

...og som vi vet, omlegging HASTER!...

...livsgrunnlaget for framtidige generasjoner ødelegges...

Årlig strømforbruk i Norge ligger på ca. 120 TWh. Over 99% av dette får vi i dag fra vannkraft.

Fornybare energikilder og en fornuftig forvaltning, vil kunne gi oss all den energien vi trenger selv og for eksport, men stikk i strid med all fornuft og moral satser Norge fortsatt fossilt...

Når politikken er prioritering av å framme fossile ressurser, også ved å droppe pålagt prosedyre for å tillate mer fossil virksomhet, taper de rene alternativene i en tid der enhver fornuft skriker på en raskest mulig utvikling og bruk av rene alternativer: