most versatile

På 1850-tallet fikk man sprøyten som ga mulighet for injisering av vannløselige opiater, og på 1900-tallet utviklingen av syntetiske medikamenter det var lett å gi i standardiserte doser. Det praktiske ved dette gjorde at cannabis ble mindre benyttet selv om planten i mange tilfeller ville vært et bedre valg for pasienten.

Etter at Harry J. Anslinger fikk godkjent The Marijuana Tax Act på grunnlag av desinformasjon med støtte i rasistiske holdninger, til tross for at AMA opprinnelig hadde protestert, måtte pasienter registreres og betale en ekstra marihuanaavgift. Dette førte til så mye ekstra papirarbeide at andre medikamenter gjerne ble foreskrevet i stedet. Og i 1941 fikk Anslinger også planten fjernet fra National Formulary og US Pharmacopoeia hvor planten hadde stått oppført som beste medisin for mer enn 100 forskjellige sykdommer og lidelser.

Da forskning så kort tid senere motbeviste Anslingers påstander om planten, forbød han like godt all videre forskning som ikke ble godkjent av ham selv personlig og sørget også for at gammel forskningsdata ble hemmelighetsstemplet.

I sin rolle som nestformann i FNs narkotikakommisjon lyktes Anslinger også i å eksportere forbudet til resten av verden da han fikk cannabis med i listen over forbudte stoffer.

Men etter at millioner av unge amerikanere hadde begynt å røyke marihuana ble presset etter offentlig forskning imidlertid stort.

Dr Tod H. Mikuriya, i dag en av USAs myndigheters fremste eksperter på cannabis, ble på 1960-tallet satt til å utforme det første lovlige offisielle forskningsprosjektet på cannabis under National Institutte of Mental Health. Han forteller at han derfor fikk førstehåndskjennskap til at man kun var interessert i å legitimere totalforbudet, at offentlig politikk ikke gjenspeilte forskningsresultatene og at fjell med forskningsdata ble hemmeligholdt.

En annen som fikk erfare myndighetenes fientlige holdning til sann informasjon om cannabis, var Dr. Andrew Weil, som i dag har ry på seg for å være en av verdens fremste eksperter på alternativ medisin. Han forteller at han i 1969 hadde ett frustrerende år ved National Institute of Mental Health hvor han fikk jobbe under sin vernepliktstid. Under sin medisinske utdannelse hadde han tidligere utført forskning på marijuana, og hadde fått forskningsresultatene publisert i store tidsskrifter i 1968 og 1969, inkludert førstesideoppslag i New York Times. Hans overordnede, åpnet brever han fikk og forsøkte å hindre lovgivere og journalister i å få tak i ham. Han ble også truet med å bli sendt til Vietnam om han ikke "oppførte" seg...

Etter 10 år med forskning holdt National Institutte on Drug Abuse i 1975 en konferanse der de fleste ledende forskere på medisinsk cannabis var samlet. Konklusjonen var at den økende mengden med indikasjoner på et enormt terapeutisk potensiale gjorde det viktig å fortsette forskning i stor skala.

Det ble antatt at cannabis og cannabisbaserte medisiner innen midten av 1980-tallet ville kunne erstatte opptil 10-20% av alle farmasøytiske preparater, og at kanskje 40% av alle medikamenter med tiden ville inneholde ekstrakter fra cannabisplanten som del av de aktive virkestoffer.

I stedet stanset man igjen videre forskning og ga kun farmasøytiske selskaper tillatelse til å komme fram til et syntetisk THC (en av de terapeutisk aktive komponenter i planten) som kunne patenteres og som man ikke ville bli "høy" av.

Resultatet er at legemiddelindustrien i dag, like vel har syntetisk THC på markedet som ofte gjør pasienten så ruset at mange av den grunn ikke orker bruke det. Dette i motsetning til naturlig marihuana som også inneholder et cannabinoid som motvirker rusvirkningen fra THC. Syntetisk THC er også langt mindre effektivt medisinsk sett enn naturlig marihuana.

Allt dette mens DEAs egen Administrative Law Judge, Francis L. Young, etter lange høringer, allerede i 1988, konkluderte med at marihuana i sin naturlige form er en av de tryggeste terapeutisk aktive substanser menneskeheten kjenner til. Og at det var tyrannisk og grusomt av DEA å hindre syke mennesker i å benytte marihuana.

Den fientlige holdningen har til tross for legers anstrengelser med å få frigitt informasjon om vitale medisinske funn, hindret slik viten i å komme til nytte, forteller Dr Tod H. Mikuriya.

fortsettes....

Hamp

Cannabis sativa

Cannabis hamp er en ettårig hardfør plante som blir svært høy på kort tid og kan dyrkes fra ekvator og opptil 70 grader nord.

I tillegg til å være vår mest allsidige plante som gir svært stor avkastning er den også lett å dyrke. Den krever ikke bruk av sprøytemidler og har gode jordforbedrende egenskaper. Andre planter dyrket på jorder hvor man først har dyrket hamp, gir gjerne langt større avkastning enn før hampedyrkingen.

Det er nå bare Norge, USA og Hellas som fortsatt forbyr dyrking av hamp for industrielle formål. I f.eks. Danmark, høster man i dag 5 meter høye avlinger.

Frøene kan innen matlaging benyttes på like mange måter som soya og er den beste, enkeltstående matkilde man finner i planteriket.
Frøoljen er i tilegg til å være en av de sunneste matoljer også perfekt til bl.a. maling, smøreolje, drivstoff og såpe. Den er også en av de beste oljer brukt i kosmetiske produkter.

Stammens fibre er de lengste, sterkeste, myke plantefibre som finnes. De kan gi oss alt fra tauverk, seilduk og jeans til det fineste undertøy i bedre kvalitet enn bomull. Man bruker enorme mengder sprøytemidler ved dyrking av bomull som også er en plante som raskt utpiner jordsmonnet.

Stammens indre kjerne har et svært høyt innhold av cellulose, 77%. Dette råmaterialet kan bl.a. gi oss plast, rent drivstoff, byggematerialer og dioksinfritt papir. Sammen med fibrene blir materialet så sterkt at man kan produsere bærende konstruksjoner for husbygging og f.eks. flyskrog. Produkter vi i dag får fra skogbruk og fossile kilder kan fremstilles i langt bedre kvalitet, og på en miljøvennlig måte fra hamp. Ett mål med hamp produserer desuten over en 20-års periode over fire ganger så mye råmateriale som et like stort mål med skog.

Historie

I eldre tider var cannabis hamp planetens mest dyrkede plante og kilde til mesteparten av verdens fiber, tekstiler, papir og lampeolje. Plantens frø var også som beste enkeltstående matkilde man finner i planteriket, en hovedkilde til matolje og proteiner for mange mennesker og dyr.

Frø funnet i Osebergskipet og rester av tekstiler i gravfunn, sansynligvis brukt som seil, viser at planten ble brukt i Norge i gammel tid. 90% av alle skips seil og tauverk ble tidligere laget av hamp. Dette fordi fibre fra hamp tåler salt luft og sjøsprøyt langt bedre enn andre plantefibre som ville råtnet under lange ferder.

I litterære kilder kan hamp spores tilbake til middelalderen. Navnet hamp, eller også harp, er blitt bevart i stedsnavn, hvorav noen går tilbake til middelalderen. Betydelige mengder hamp ble nok dyrket i Norge på 1700- og første del av 1800-tallet. Man vet at både på 1200- og 1700-tallet ble det betalt skatt med hamp. Det Kongelige Selskap for Norges Vel, stiftet i 1809, oppfordret til hampedyrking, og distribuerte frø og veiledning.

Hamp, som tidligere var verdens mest omfattende industri, ble satt tilbake komersiellt sett under den industrielle revolusjon i siste halvdel av 1800-tallet. Man manglet teknologi for rask innhøstning og for å raskt skille fibrene fra resten av stammen. Manuelt var dette ett utrolig hardt og tidkrevende arbeide. Men teknologien var på vei.

På 1930-tallet var effektive maskiner i ferd med å komme på markedet. Men før bladene Popular Mechanics og Mechanical Engeneering i det hele tatt rakk å publisere sine artikler om den nye teknologien og hampens potensiale som kilde til mer enn 30.000 forskjellige produkter, hadde The Marijuana Tax Act satt en effektiv stopper for hampplantens tilbakekomst. Uten hamp som en langt bedre og billig kilde til produkter petrokjemisk industri utviklet, og som et bedre alternativ til tømmer, lå markedet nå i stedet åpent for fossile produkter, og eiere av store tømmerarealer og papirindustri som aviskongen William Randolph Hearst, kunne føle seg trygge.

Kjemigiganten DuPont som utviklet nye petrokjemiske produkter uttrykte i 1937 sine framtidsbekymringer i sin årsrapport på følgende måte:

" Framtiden er tilskyet med usikkerhet, ikke bare med hensyn til framtidige avgifter, men også med hensyn til i hvilken grad statens makt til å ilegge skatter vil kunne brukes som instrument for å tvinge igjennom en aksept for nye ideer og en hurtig industriell og samfunnsmessig omlegging."

Samtidig med at The Marijuana Tax Act ble introdusert, introduserte kjemigiganten DuPont en rekke nye petrokjemiske produkter, bl.a. nylon. Andrew Mellon, grunnlegger av Gulf Oil corporation, eier av bl.a. store tømmerarealer, og USAs sjette største bank, Mellon banken i Pittsburgh, var en av to bankierer DuPont brukte.

I sin rolle som finansminister hadde Andrew Mellon utpekt Harry J. Anslinger som sjef for Federal Bureau of Narcotics and Dangerous Drugs (forløperen til dagens DEA), som den gangen lå innunder finansdepartementet. Harry J. Anslinger var mannen som på grunnlag av egenproduserte løgner og publisering av disse igjennom William Randolph Hearsts aviser og magasiner, til slutt greide å få kongressen til å vedta The Marijuana Tax Act. Da hadde finansdepartementet utarbeidet dette lovforslaget i hemmelighet over en periode på to år. American Medical Association (AMA), fikk f.eks. bare et par dager før lovforslaget skulle behandles av The House Ways and Means kommiteen, høre at det var legeplanten cannabis det her var snakk om. AMAs representant, Dr. Woodvard, kritiserte bruken av navnet marijuana i stedet for plantens rette navn, cannabis, som gjorde at man ikke skjønte hvilken plante det her var snakk om da marijuana i pressen var blitt omtalt som et loco- og killerweed fra mexico som drev folk fra vettet, førte til umoralsk oppførsel og ga manglende respekt for raseskillelovene. Woodvard kritiserte også det faktum at man hadde utarbeidet lovforslaget i hemmelighet uten å informere om hva man holdt på med og at det ikke en gang var innkalt vitner som kunne underbygge påstandene som ble framsatt om planten. Han fant ikke grunnlag da det ikke var involvert noen medisinsk avhengighet.

Da så lovforslaget ble presentert for kongressen var det eneste man ville vite hva AMA mente. En representant fra House Ways and Means kommiteen løy da og sa at AMA hadde støttet lovforslaget fullt ut. Dermed gikk The Marijuana Tax Act igjennom og markedet ble liggende åpent for petrokjemiske produkter og tømmer...

The Emperor Wears No Clothes, the authoritative historical record of cannabis and the conspiracy against marijuana ...and how hemp can save the world. Jack Herer. Du finner hele boken online her.

Hemp: Lifeline to the Future. The Unexpected Answer for Our Environmental and Economic Recovery. Chris Conrad

MEDISINSK

Cannabis: From Pariah to Prescription. Ethan Russo, MD. En bokanmeldelse fra American Botanical Council finner du her.

Cannabis and Cannabinoids. Pharmacology, Toxicology, and Therapeutic Potential Franjo Grotenhermen, MD og Ethan Russo, MD

Marihuana Reconsidered. Lester Grinspoon, MD

Marihuana, the Forbidden Medicine. Lester Grinspoon, MD. James B. Bakalar.

Marijuana Medical Handbook. A Guide to Therapeutic Use. Ed Rosenthal,. Dale Gieringer. Tod Mikuriya, MD

Cancer Treatment & Marijuana Therapy. R. C. Randall

The Benefits of Marijuana. Physical, Psychological and Spiritual. Joan Bello.

Hemp for Health. The Medicinal and Nutritional Uses of Cannabis Sativa. Chris Conrad.